GAUSGAUS 

INT NORD N S FIN DK UCH JVV-98 NV-02 NORDV-02

CUBILON'S GAUS GARDE-CHASSE

 

05.05.97 - 04.09.06

Uttrykket "Gentle white giant" fikk en konkret forklaring da Gaus vokste opp.

Jeg pleide å si at han var akkurat like snill som han var stor, og det var ikke lite!

Hans fan-club ble etterhvert stor, og de fleste som møtte ham vil huske ham. Lenge.

På 3 dager har jeg nå fått 26 mail, 11 tekstmeldinger og masse telefoner.

Tusen takk alle sammen!

Det gjør ikke mitt savn mindre, men jeg ser jo at han betydde noe spesielt for flere enn meg!

De siste ukene ble han mer og mer halt på et bakbein,

og det i tillegg til den vonde skuldra han sleit med, gjorde ham lite mobil.

Så da jeg dro til veterinæren sist mandag, var jeg halvveis innstilt på hva som måtte komme.

Forberedt blir man aldri, men tanken var der.

Og røntgen-bildene viste akkurat det jeg fryktet; Bein-kreft.

Selve lårbeinet var sterkest angrepet, det hadde nok utviklet seg over drøyt et år.

Omtrent da pelsen forsvant. Men det var i tillegg kommet skygger på hofteleddet og kneleddet.

Da var det ikke noen hensikt i å ta flere bilder, dette var endelig.

Så jeg måtte ta farvel med min snille, vakre kjempe-bamse.

At han aldri mer skal komme å borre snuten sin inn i armhulen min for kos,

aldri mer høre hans dype røst, aldri mer stå klar til å kjøre bil, eller først for å stelles.

Det er bare ufattelig.

Da Gaus ble født skulle jeg absolutt ikke beholde noen hannhund her.

Men så kom altså denne spesielle valpen og bare "ropte på meg"!

Selv om han ble "lånt bort til folk som trengte en hund" rundt omkring,

så var han alltid "mors lille bortkomne" som Randi sa.

Han har tatt med seg en stor bit av hjertet mitt, og akkurat den spesielle biten kan aldri erstattes!

Mennesker, hunder, ja til og med katter følte seg trygge sammen med Gaus.

Den roen og verdigheten som omga ham var enorm!

Det var vel ikke mye han jaget, men fly og fugler kunne han godt være uten...

I tillegg til alle disse gode egenskapene, ble han også verdsatt høyt av eksteriørdommere.

Gaus er den 3. mestvinnende pyreneeren i Norge noensinne!

Da ser jeg kun på antall titler. Bare hans pappa Marius og evig-unge Angeyja har fler.

 

Her er et bilde vi aldri glemmer; Gaus sammen med sin sønn Gorm på Hjerkinn.

Hvor Gaus er den minste av de......

 

Jeg kunne ha skrevet mange sider om Gaus. Kanskje en hel bok!?

Men dere skal vite at jeg savner dette store hvite fjellet mitt!!!!!

Og kjære Gaus; Tusen, tusen takk for all kjærlighet og glede du ga meg!!!!!

Hilde.