GASS-COHN'S TRULSA

pet name MADIKKEN

 31.03.91 - 18.06.04

 

 

       
PARENTS GRAND-
PARENTS
GREAT GRANDPARENTS GREAT GREAT GRANDPARENTS
ZAMASSADOUR-

GÅRDEN'S

SACC

TEDDY BEAR   

                     brun

ZAMBASSADOUR-

GÅRDEN'S          

IRAMO COWBOY

S N CH TOP BEAR'S

ARRAMAC

INT NORD CH NV-78

URSULA'S MAC

MORTENSEN

S CH WOODALES

LIZETTE

ZAMBASSADOUR-

GÅRDEN'S YANNICKE CLAY

 
 
GASS-COHN'S

APPLE BLOSSOM

S CH SCANIAS

YANKEE OF

SACRAMENTO

AM CH POOH-BEARS

STORMALONG

GASS-COHN'S ZATJI
GASS-COHN'S

SEX APPEAL

SCANIAS YANKEE

OF SACRAMENTO

GASS-COHN'S UTOPIE
YARDBIRD'S DEWEY SQUARE S CH SCANIAS

YANKEE OF SACRAMENTO

AM CH POOH-BEARS

STORMALONG

AM CH BRITANNIA'S

UNION JACK

AM CH TIMHURST SALLY FORTH OF POOH
GASS-COHN'S ZATJI INT NORD CH NV-78

URSULA'S                  MAC MORTENSEN

GASS-COHN'S

FILIFJONKAN

N CH GASS-COHN'S UPPERCUT

                             brun

GASS-COHN'S

JARRAMAS     brun

S CH WILLIAM-BRUNO
GASS-COHN'S ETOILE b
DANISH MISS INT DK CH CANIZ MAJOR SKIBBER
CANIZ MAJOR UMBRA MIRA

Author Carina Berntsen

 

 

Vi hadde tidlig forelsket oss i en av Eva Øverlien's brune nuffer, nemlig Kanikula's Eldar Anorakk. Ettersom vi hadde hannhund fra før, var det da brun tispe vi ville ha. Men det var ikke enkelt! For det var visst ikke "in" med brunt da. Men etter en del leting, ble vi satt på venteliste på Gass-Cohn i Skåne, de hadde parret ei tispe som ville gi brunt i denne kombinasjonen. Den 31. mars 1991 var sammenfallende med 2. påskedag. Vi kom fra tur, og jeg bare måtte ringe for å høre. Da satt de i valpekassa! Først etter ei stund ble det klart at vi kunne få kjøpe den brune tispa.

I mai skulle vi ned til Køping for å parre pyreneer, og da passet det godt å hente valpen på Arlanda utenfor Stockholm. Men den brune stakkars valpen som satt innerst i kassen der... Det var ihvertfall avgjørende for at vi aldri vil sende en valp alene med fly!!!

                             

                            8 UKER,  ALENE I STORE VERDEN

Heldigvis er Madikken av det seige slaget. Og hun kom seg fort. Det tok ikke lang tid før hun var bedre kjent under div andre navn, f.eks terroristen. Men hadde vi ventet bare en liten stund med å gi henne navn, hadde hun hett Kirby. Hun var, og er, like effektiv som den berømte støvsugeren.

                     

                                              TERRORISTEN

Desverre ble hun syk for oss, veldig syk. Vi holdt på å miste henne i parvo. Det er en forferdelig sykdom, og vi jobbet døgnet rundt med vår lille Madikken i over ei uke. At hun overlevde er helt utrolig. Men jeg tror det sier mye om hennes vilje og styrke.

              4 MNDR PÅ VALPESHOW

Hun fikk prøvd seg på et par valpeshow, og ble faktisk BIR og BIG-3 en gang. Men hun hadde aldri ro på seg. Alltid skulle det skje noe. Første gang hun hoppet uti vannet å la på svøm, var hun 9 uker gammel. Jeg trodde ikke det skulle gå bra, men jo da. Vi hadde henne med på turer fra vi fikk henne. Hun fikk gå/leke/løpe så lenge hun orket, så satt hun i en ryggsekk jeg hadde på maven til hun fikk vilt seg. Nuffe-folk flest ristet på hodet og fnyste av oss. Tenk å la en nuffe-valp gjøre sånt! De skulle da helst bli bært rundt alle steder til de var både 6 og 7 måneder. Visstnok for å unngå HD. Men vi mente at en sunn hund trenger muskler. Og den som aldri fikk noe HD, det var Madikken!

Alle hunder har sin særegenheter. Madikken har mange, men det som alltid har forbauset folk mest, er at hun jodler. Ja, virkelig jodler! Og da vi bodde i Skaun, bodde en "tante" av Madikken i nærheten der. Og hun hadde akkurat samme lyden! Bortsett fra et par av Madikkens egne avkom, har jeg aldri hørt noe som ligner.

           MADIKKEN OG "TANTE" BOOGIE

Noen utstillingsstjerne er hun ikke. Til det er hun for kort i kroppen, og etter dagens standard har hun altfor lite hode og snute. Men hun er tross alt født i 1991, og da var man ved en endring i type på nuffer. Noen ganger ble hun stilt, og fikk 2-3 første premier og et par blå. Men det var på andre områder hun utmerket seg. For inni hodet hennes er det ikke snevert! Hun ble Norges første nuffe godkjent som ettersøkshund, på både ferskspor og blodspor!

            ET PAR DAGER FØR FØDSEL

Men nå hoppet jeg over et kapittel i tid. I april 1994 fødte hun Cubilon's D-kull. En lang og slitsom fødsel resulterte i 9 valper, hvor vi mistet 1. De som ble registrert var 3 sorte hanner, 2 sorte tisper, og 3 brune tisper. Vi hadde lett lenge før vi fant en passende far, han var svart selv, men ville gi brune valper med brun tispe. Og så hadde han bare HD-frie valper fra før! Se ellers under D-kull. Madikken var en god oppdrager, hun lekte med dem, men sa klart ifra når nok var nok.

To år senere prøvde vi på nytt, men det ble ingen valper. Også et forsøk med inseminering var resultatløst. Derfor ble det med det ene nuffe-kullet.

Akkurat  i tiden rundt valpene, var det at hun flyttet til Trude og familien. Det er ekvipasjen Madikken og Trude som har godkjenningen på spor også. Senest høsten '02 var de ført opp som tilgjengelig ekvipasje for et jaktlag. Og da var Madikken 11 1/2 år! 

Madikken har alltid elsket å jobbe, på alle måter. En stund var hund med som fast trekkhund da vi hadde kjøring på handicappede. Hun simpelthen storkoser seg når det er tungt og hun må ta i litt. Ut på ski var også morsomt, men da kunne man ikke forvente noen hastighet. Vi ble nok enige om at hun er klart bedre bygd for last enn for fart!

          

IKKE LURT Å GÅ I BEKKEN NÅR DET ER 6 MINUS...

For noen korte perioder har hun vært tilbake og bodd hos meg, bl a etter en brann. Men hver gang hun får komme tilbake til sin familie er hun såre fornøyd. Vi bor ikke langt fra hverandre, så vi omgås jevnlig, og derfor kan hun når som helst komme rett inn i flokken her også.

I september 2002 meldte vi på "gamla" på utstilling igjen. Det var en eldre, canadisk dommer, og jeg tenkte han ville huske disse gamle typene godt. Og det gjorde han! Mannen ble helt salig, og ga Madikken 1, HP, og BIR-veteran. Hun ble ikke plukket ut i BIS-veteran senere på dagen, men hun var i alle fall den desidert eldste på utstillingen! Det er vel en prestasjon det også?

For ca 3 år siden, Madikken var litt over 9 år, så kjøpte Trude sykkel. Og de første turene var Madikken med. Men etter det, hvis hun ser sykkelen utenfor, marsjerer hun rett bort i hundegården og legger seg rett ned! Ikke komme her med avanserte trim-metoder nei!

Som virkelig gammel dame,  bestemmer hun nå selv om hun vil være med å gå tur eller ikke. Har hun ikke lyst, går hun bare ganske enkelt inn å legger seg. Blir hun sliten mens hun er på tur, så legger hun seg ned der hun måtte befinne seg. Om det så er midt i veien...

        UT PÅ TUR!

Påska 2003, skulle Trudes sønn passe hunden. Thomas er nå en voksen mann med egen familie, han og hunden har store deler av oppveksten sammen. Men han bor i Trondheim, og der er hun ikke vant til å være. Så da hun skulle rusle tilbake på egen hånd fra tur - nesten stakk av - fikk hun problemer med retningen. Etter flere timers iherdig leting, hvor panikken nok ikke var langt unna, ble Falken kontaktet. Ganske riktig! De hadde hentet inn en hund som passet bra til beskrivelsen "gammel, men snill, brun bjørn". Hun hadde bommet med et par hus, og gått og lagt seg på en veranda. Damen som bodde der kjente ikke hunden, så etter en times tid måtte hun ringe Falken. Sånn ble Madikken inntauet for første gang hun også, i en alder av 12 år. Kostbart var det og, i følge Thomas...

Ønsket er selvfølgelig at Madikken får være med oss lenge ennå. Men det er det hennes helse som avgjør.  Hun er for meg en helt spesiell hund, og endatil en nuffe som ikke sikler! Hennes personlighet og spesielle farge gir henne mange beundrere og venner. Bråk har aldri vært hennes greie heller. Hun har slåss to gang i sitt liv, og da var det nærmest påkrevd. (Det var ikke Madikken som måtte til veterinær etterpå heller.)

Etter at hun gjennomgikk parvo som liten, har hun vært utrolig frisk. Det har nesten ikke vært veterinærutgifter på den hunden siden. Bank i bordet! Stå på, Madikken!

Nå skriver vi januar 2004, og Madikken lever i beste velgående! Hun skremte oss alle skikkelig i høst, men etter behandling hos Doktor Dyregod ble hun god som ny igjen! Thomas har fått en sønn, Sebastian, som til nød får ligge ved siden av henne på gulvet. Hun synes visst at hennes dager som barnevakt er over.  Barn skal helst ikke være i vegen for den gamle dame, da leker hun bare bulldozer, og prøver å gå over dem. Per & Trude drar snart til Syden i 14 dager, og da skal hun være her igjen. Det gleder vi oss til, men ligger i trening for å huske at man skal flytte alt som kan være spiselig. Sånne ting som sukkerskåla, tekopper, likør, kaviartuber, kremkrukker, søppelbøtta og andre godsaker.... Per tror ikke hun får mat når hun er hos oss, det er derfor hun gjør ugagn....

 

Den gamle brune hadde det bra her på ferie! Hun var ut på tur hver dag i 16 dager, minus to av dem. Da satte hun seg bare ned borte ved garasjen; "- ikke lenger, takk!"  Naturlig nok var det atskillig mer fart når vi lot henne gå uten bånd. Men jeg vet ikke helt om våre heste-naboer er like enige. De kom kjørende opp en bakke, med stor bil og full henger på glattisen, og der, midt i vegen, stod Madikken og titta dumt på dem! Jeg fikk kasta meg over vegen, dro henne over, så naboen klarte å komme seg opp med et nødrop i krabbegir.... Puuh! Det var nære på slutten på det naboforholdet!

Da Per & Trude kom og hentet henne, var det ikke noen overstrømmende velkomst de fikk. Mer som at " - det var jaggu på tide!"  Og da de kom hjem, la hun seg ned og sov, lenge. Nå har hun nesten klart å godta lille Sebastian også! Trude tror jo at det er fordi hun går i barndommen selv. Men tror ingen tar sjansen på at alt er like greit hele tida. Nye bilder kom inn her:                                                 

HER ER BEVISET:

MADIKKEN KOSER MED BARN!   ELLER....

 

BILDE TATT 26.04.04

 

 

 

Så er det over. Den gamle brune damen har forlatt oss. Fredag 18.juni ble siste tur til veterinæren. Jeg var med Trude og sa farvel til henne, og ønsket henne god tur videre.

Unødvendig å si flere ganger hvor spesiell hun var for oss alle!

TUSEN, TUSEN TAKK MADIKKEN!!!!

Og en stor takk til Trude og Per som ga henne et langt og lykkelig liv!

 

MADIKKEN 18.06.04