KENNEL CUBILON FRA 1991 - 1996
Den 26.07.91 ble altså Cubilon's A-kull født. Far var engelsk-importen til Kerstin Ideborg; Carabrae Long Haired Lover, pet name Bjørne. Mor var vår Lana; Amatrise's Illyane. 8 valper ble født, men bare 4 av dem levde. Sunne og friske ble de, og i skrivende stund er Amica still-going-strong hos Liv-Berit, snart 12 år gammel. Ingen fra kullet har avkom etter seg. Tre av dem er blitt stilt, og det resulterte i tre championat også. Alexander Ainet, pet name Silver, tok sitt championat med cert og 2BHK på spesialutstillinga for dommer Brenda Judson. Hun syntes etterpå det var ekstra moro med tanke på at hun var oppdretteren til pappa Bjørne.
Sommeren 1991 ble også Minimann far til et kull valper i Hessdalen, med Ådalens Fancie som mor. Resultatet ble 4 tisper og en hanne. En tispe fra dette kullet, Chamsonette, ble solgt til Bodø, hvor familien Åsen har hatt to kull på henne. Tre av hennes avkom har gått videre i avl i Sverige og Norge.
Til jul i 1991 kom så vår første puli i hus. Punky kom som omplasseringshund, og det var oppdretteren til Hunto, Eva Øverlien på Kanikula som ordnet dette. Punky het egentlig Kanikula's Bolla Punky Ohm-o, og var født 1. desember 1989. Våren 1992 ringte Eva nok en gang, nå visste hun av en hannhund også som vi kunne overta. Dermed hentet vi puli nr to, Chivas. Han var egentlig fra Skåne, født i 1987, og het Kutya's Szuszogo-Szivar. Han var Nuch da vi overtok, men sammen med Punky og "de store" hundene fikk han også reist litt mer på utstilling. Hun ble norsk og svensk champion, han ble i tillegg internasjonal. (Den gang fikk vi ikke dra lenger enn til Sverige).
4. november 1992 ble Punky og Chivas foreldre til Cubilon's B-kull. 5 hanner og 1 tispe! Å ha pulivalper ble ganske annerledes enn pyreneervalper. Disse her løp jo omkring omtrent fra de fikk øyne, og snart spratt de rundt som små, svarte og lodne baller! Og så lager de en sånn morsom lyd når de løper etter en, så de ble fort omdøpt til "gremlins". Ikke så vondt ment da. Litt tregt var det jo å selge alle disse hannene, men de fikk da sine hjem omsider alle sammen. tre av dem ble stilt en del, og to ble champions. Brumund og Bernard, pet name Buster. Balder kom forresten tilbake og bodde på kennelen igjen en periode som voksen. 4 ble røntget, alle HD-fri. Begge foreldrene og to avkom ble også øyelyst u.a.
SLIK REISTE VI RUNDT
Sommeren 1992 fikk Sebastian sitt første damebesøk, Ada fra Oppdal. Dette resulterte i 7 valper født i oktober. 3 tisper og 4 hanner, og vi tok hjem Vanzetta o'Cubilon, pet name Renate, som parringsvalp. Så vidt jeg vet ble ingen av disse brukt videre i avl. Det var også flere med svak grad HD, og to ble operert for bruskløsning. Vår Renate var en vakker hund, og det året hun fylte 2 i oktober, ble hun mestvinnende pyreneerhund i Norge! Hun fikk tidlig sine championater, og ble stilt en del de første årene. Men hun var en av dem med HD, så avl slo vi ifra oss.
RENATE
Minimann hadde besøk av 2 tisper i disse årene, hvor det ikke ble valper på noen av dem. Den ene het Jaca, og den andre var Neraas' tispe Huggy Bear's Pte San Waste Win.
Vinteren 1992-93 ventet vi spent på at Lana skulle få løpetid. Endelig, i februar dro vi avgårde til Kerstin på Ideborgen igjen. Denne gangen var det engelsk-importen Sketrick Accumulator, pet name Dollar, som var utvalgt. Egentlig hadde vi vel bestemt oss allerede da vi var der og parret med Bjørne, Dollar var den gangen ung og meget lovende, nå hadde han vokst seg til.
LANA HAR KOSEPAUSE
18.april 1993 ble Cubilon's C-kull født. I snøvær og storm kom de. Den ene tispa ble født ute i blomsterbedet, ca der krokusene var under snøen. Derfor navnet Crocus. Denne gangen fødte Lana 12 valper, men de 9 som levde ble da rikelig nok! 6 hanner og 3 tisper. Crocus fikk raskt navnet Ester, og ble boende hos oss. Hun har senere fått 3 kull i kennelen. Ester gikk en aldeles flott Funksjonsanalyse, og fikk klart "Bestått".
Alle fikk de flotte hjem, og mange ble stilt ut også. Desverre døde Cindy tidlig, hun var forgiftet av streptokokk-bakterier. Claudius ble heller ikke gammel, og Charlie ble påkjørt og døde da han var 4.
C-KULL
Jeg tror alle 9 ble røntget, og det var en med svak grad HD. Claus (pet name Cormac), og Ester er champions. Ellers fikk 6 av de 7 som ble stilt cert! I skrivende stund lever ennå 4 av dem i beste velgående! Ester gjør det ennå godt på utstilling, i en alder av 10 år blir hun tatt for å være 5-6 år! (se også under "Mine hunder").
OG VI FIKK NY BIL...
Da vi dro på Treffet på Morokulien '93, kjørte vi også over til Sverige og hentet en ny hund. Via Kerstin på Ideborgen hadde vi kjøpt en voksen hund: S N UCH Ideborgen's Highland Illusion, pet name Rocky. Vi ville ikke ha flere hann-hunder hjemme, men hadde kommet i kontakt med en familie i Trondheim som var interessert i å overta en voksen hund. Selv hadde vi selvfølgelig planer om å bruke ham i avl.
VI HADDE OGSÅ 4 KATTER, HER LASSE
Sommeren '93 fikk Sebastian tispe-besøk igjen Denne gang Biba fra Hessdalen, og resultatet ble 7 valper født i september. 4 hanner og 3 tisper. Så langt jeg vet, er ikke noen av dem gått videre i avl.
Mens gamle Minimann herjet som verst i utstillingsringen, vanket det ofte BIG, og av og til også BIS-plasseringer. I 1993 f.eks, ble han stilt 10 ganger, og fikk 10 x BIR! Det inklusive BIR og BIS på to svenske spesialutstillinger det året! Jeg mener å huske at vi en gang telte etter, og fant ut at han alene hadde 36 x BIR, og 12 x BIM, på totalt 56 utstillinger!
Desember '93 hadde vi et interessant prosjekt med Minimann. Lena Nordgren på kennel L'ambre Jaune i Skåne ville bruke ham. Men vi skulle forsøke fersk-sæd-transport! Det krevde en del planlegging, og masse papirer også for Lena sin del. Og en søndag kveld fikk vi beskjed: i morgen må det skje! Klokka var bare 4 på morgenen da vi dro til vår veterinær for 1.etappe av denne lange transporten. Termosen med det dyrebare innholdet måtte være på Værnes Lufthavn kl 05.30, for avgang til København. Derfra dro den over Kattegat mot Malmø, og etter inntolling og div ble tispa inseminert samme kveld kl 19.00. Gjett om vi var spente i tida som kom? Men det gikk bra! 08.02.94 fikk L'ambre Jaune's Bonnie Bear 6 valper, alle hanner! Fra dette kullet, E-kullet på kennelen, ble en solgt til Moskva, hvor han ble stamhund hos en pyreneeroppdretter. Både han og hans datter, har vært (og er?) store utstillingsstjerner og gode avlshunder. En annen av valpene gikk til en kennel i Tyskland.
SLEDETUR
Nå var det på tide å finne en hanne til vår kjære Madikken. Hun er HD-fri, og det er ingen selvfølge på den rasen. (Var i alle fall ikke det den gangen) Altså skulle vi ha en hanne som var svart, men bar brune gener, og var frisk. Sør for Sundsvall, i Sverige, fant vi Ulligården's Great Gizmo, til daglig bare Gizmo. Madikken mente at hannhunder helst skulle hilse ærbødig og helst holde seg på litt avstand, men etter litt overtalelser og hjelp ble det da parring. På den tiden hadde en venninne av meg begynt "å låne" Madikken litt, og mens hun var drektig tok de apell-merket i bronse. Og Madikken vokste og vokste. D-kull var i anmarsj.
MADIKKEN MED SINE SMÅ
18.april 1994 startet omsider fødselen. Den ble lang og tung, også dette året var det snø og storm den 18. Da Madikken (og alle andre) endelig var ferdig, lå hun der totalt utslitt med 9 valper. 3 sorte hanner, 4 brune og 2 sorte tisper. Desverre mistet vi den ene brune tispa, det var da jeg skjønte at en baby-sitter var en god investering. De andre vokste seg store og fine. Gode hjem fikk de også.
Vi som hadde undersøkt og sjekket så grundig for ikke å få inn noe HD her, ble sittende med et stort spørsmål. 7 av 8 ble røntget, 6 var fri. Den 7. ble avlest med sterk grad på begge hofter! Hun ble ganske forkalket og plaget, men heldigvis tok de turen ned til Are Toresen og opererte inn den såkalte "Gullnåla", og vips, hunden har ikke vært plaget en dag de siste syv årene! Så vidt jeg vet er ingen brukt videre i avl. 2 stk har vært stilt en del, og gjort det noenlunde bra, men ingen champions. Håper og tror at 7 av dem lever ennå.
Madikken flyttet etter valpingen tilbake til Trude og familien. Og da valpene bare var 5-6 måneder gamle, fikk vi se hva skikkelig trening kan føre til. Madikken (med fører Trude) ble den første nuffe med offisiell godkjenning som ettersøkshund! Både på ferskspor og blodspor! I en alder av 12 år, er hun fremdeles godkjent, så hvis ekvipasjen ønsker det, stiller de ennå opp på utkalling! Hun har bodd hos dem siden, bare med små avbrekk hos meg.
Men også Hunto-gutten fikk prøvd seg, både med damebesøk hjemme, og på flytur til damer. Først hentet Eva ham ned for parring med ei tispe på kennel Kanikula, noe som resulterte i 8 valper, Kanikula's N-kull. Så kom Kerstin Einarsson fra Quashiwa for å bruke ham. Valper ble det der også, 7 stykker tror jeg. Noen ble solgt til Finland, og mange i Sverige. Flere av disse avkommene ligger bak i linjene på kenler der i dag.
Høsten '94 ble Lana parret med Rocky. (Ideborgen's Highland Illusion) Det må være noe med snøstormer og valpefødsler, for i et forrykende uvær, om kvelden og natta den 12. november ble Cubilon's E-kull født. 8 valper, 4 hanner og 4 tisper. Dette ble Lana's siste kull, og her var det ingen helhvite. Det virker som om Rocky's grå tegninger er sterke i nedarving. 7 av de 8 er røntget, alle de HD-frie. To ble solgt til Sverige. Et par av dem har deltatt i lydighet, og Elliot er t.o.m den andre pyreneeren i historien som har fått tittelen LP! Eugen -pet name Heike - har også bestått en glimrende Funksjonsanalyse. Embla ble solgt som valp, men kjøpt tilbake etter noen måneder. Etter litt fram og tilbake, solgte jeg henne til Ellen på Nesodden i '97, hvor hun fikk et utmerket hjem. Fire har fått sine championater, to til er blitt stilt og fått cert. Og to har gått videre i avl, Elliot i Sverige og Embla her i Norge. Fra begge de kullene er avkom gått videre i avl.
KOSER OSS I SNØ OG KULDE
I desember '94, fikk vi langveisfarende gjester. Fra Kainulasjärvi i nord-Sverige, helt på grensa til Finland, kom Ann-Sofie Ramstad med tispe til Sebastian. S uch Escalier's Aritca het hun. Og etter en togtur som tok 20 timer hver vei, var alle glade for at det ga resultater! 13.02.95 fikk hun 9 valper, 4 hanner og 5 tisper. Fra dette kullet er minst to gått videre i avl, en i Norge og en i Sverige.
Før E-kullet var levert, klarte Punky og Chivas å sette planene om neste kull ut i praksis. Litt raskere enn det vi kanskje hadde tenkt... Men den 18.februar 1995 ble iallefall F-kullet født. Denne gangen ble det 6 hanner og 2 tisper! Og gjett hvordan været var? Riktig! Det var snøstorm!
PULI + SNØ = ARBEID
Denne gangen tok det litt tid å få solgt alle, men det ble da til slutt. Flode bodde lengst hjemme, han var 10 måneder da han flyttet til sine nye eiere. Men helsa var nok ikke like bra på dette som det første puli-kullet. Jeg vet med sikkerhet at Frida lever, ellers er jeg usikker på to, og resten er døde. Bare to av dem ble stilt, Fanny er champion og Flode fikk flere cert.
Sebastian skulle på påskeferie til Nina. Men der ble han boende. Han ga klart uttrykk for at han stortrivdes med å være alene-hund, og han ble hennes samboer resten av livet sitt.
Det var til tider ganske mange hunder på gården. Og da vi ikke var hjemme på dagene selv, hadde vi fra B-kullet ble født hatt kennel-hjelp. Må nesten nevne disse, de har liksom blitt en del av kennelens historie. Først kom Hilde Stenstad, hun var 18 år da hun tok i mot Punky-valpene. Men det var pyreneerne som ble hennes hjertebarn. Hun fikk tidlig prøvd seg i utstillingsringen, først med Sebastian. Senere ble det flere, og hun ble også bitt av denne basillen. Da hun kom og hilste på valpene i E-kullet, var det en øyeblikkelig og gjensidig forelskelse mellom henne og Eugen. At hun alt lenge før hadde bestemt at hennes pyreneer skulle hete Heike fikk vi vel leve med. For der og da var han solgt. Første pyreneer i det Stenstadske hjem, men det skulle bli fler med årene.
Etter Hilde kom Tone og jobbet et halvår. Heller ikke hun klarte å la være, hun kjøpte Claus, pet name Cormac, da hun sluttet.
Jentene gjorde en god jobb de, men neste gang ble det en ung mann. Arve jobbet et halvt års tid, og gjorde seg absolutt ikke bort han. I årene etterpå har han med jevne mellomrom lånt med seg hunder, og i dag står han som medeier på hunder sammen med meg.
Bare Janne klarte å finne seg en annen rase etter å ha jobbet med pyreneerne. Men hun gikk ikke så langt vekk hun heller, hun har i dag en leonberger fra kennel Sjøbjørnen.
LANA OG HUNTO HOLDER UTKIKK
HER KAN DU GÅ VIDERE I HISTORIEN:
Alle rettigheter tilhører Cubilon ©2004, 2005